Lykken er å gå sakte gjennom byen, lite trafikk og nesten ingen folk som forstyrrer. Det er en fin morgen, ikke regn, ikke sol, bare en god lukt av vår i luften. Man har god tid og trenger ikke stresse for å komme fram. Man går noen omveier bare fordi man ikke har gått der før eller fordi det er rolige der. Man kikker på hus, på folk, på løvetann som presser seg opp mellom hus og asfalt, på vinduskarmer som har forskjellige blåfarger. Man puster dypt og tenker at livet ikke er så verst - selv om det er til tannlegen man er på vei.
På vei hjem går man en omvei, ser en bakke som er dekket av hvitveis. Man plukker med seg en liten bukett, så står de fint i et kjøkkenglass på bordet og gjør tilværelsen litt penere.
Det synes som om du hadde en flott dag! Herlig med slike pusterom!
SvarSlett