Et luksusproblem

.. et lite hjertesukk.. tror jeg

De tre siste årene har jeg vært student. Det har gjort at når jeg har kommet fra skolen så har jeg stort sett lagd mat og så gjort noe skolerelatert. Og om jeg ikke har gjort noe som har med skolen å gjøre så har jeg stort sett hatt dårlige samvittighet for mangel på sådan. Så når jeg var ferdig utdannet i juni så var det godt, men ganske rart å ikke ha noe man MÅTTE gjøre på ettermiddagen. Det var ikke helt planlagt, men plutselig hadde jeg nesten to måneder ferie. Og i begynnelsen var det deilig å kunne gjøre som man vil, høre lydbøker mens man strikker eller rydder, lese eller gjøre noe annet. Men mot slutten kjente jeg at det begynte å bli nok. Jeg gledde meg til å begynne å jobbe og få litt rutiner. Jobbe fra åtte til fire, så gå hjem og ha fri. Tilbake til hverdagen. Men min kontrakt, som går ut på å tolke et studieløp på høyskole, ser ut til å ha en del korte dager. I hvertfall nå i begynnelsen, og plutselig så har jeg litt for mye fritid igjen. Kall det gjerne et luksusproblem. Om man bare kunne spart opp de ekstra timene man ikke vet hva man skal fylle med, og heller tatt de fram når man har for få timer og for mye å gjøre. Men det er visst ikke slik det fungerer... Så da så.

Og grunnen til at jeg kan skrive dette på en tirsdag kvart over ti på formiddagen er selvfølgelig at jeg (igjen) ikke skal tolke i dag. Som nyutdannet kunne jeg virkelig ønske jeg fikk brukt min utdanning og min kunnskap, utvikle meg og få erfaring. Men de sier at det blir mer å gjøre, så jeg får stole på det. Inntil da så finner du meg i sofaen med strikkepinnene mine.